Tida tok meg i handa
En forestilling om mamma
-Samproduksjon mellom Holte og Tussilago produksjoner og Harstad Kulturhus
Mor har en unik rolle i våre liv. Men hvem er hun? I denne gripende teaterforestillingen møter vi tre kvinner mellom 19 og 50 år som minnes mor. En mor de har arvet mer av enn de forstår selv.
Det handler om kvinnenes egen identitet og om mysteriet mamma. Mors ting får en verdi i kraft av å bære på en historie. Historien om levd liv og fortellinger om hvem vi var og hvem vi er.
Et stykke om lengselen etter å holde tiden fast.
En samproduksjon med Harstad Kulturhus, Holte og Tussilago produksjoner.
Regi og koreograf: Henriette Blakstad. Skuespillere: Elisabet Hagli Aars, Madeleine F. Røseth og Vera Holte.
Manus satt sammen av tekster av Hilde Hannah Buvik, informanter og utøverne, samt sanger og dikt av Knut Holte
Musiker på scenen: Ole-Henrik Moe. Lysdesign: Chris Roch.
Forproduksjon ved Dramatikkens Hus: Hilde Hannah Buvik, Beathe Cecilie Rønning,
Øystein Ulsberg Brager, Kristina Kjeldsberg. Samtalepartnere fra ide til forestilling: Kristina Kjeldsberg.
Produksjon med støtte fra Dramatikkens Hus, Seanse, Fritt Ord, Spenn, Fond for lyd og bilde, FFUK
Takk til Trikkehallen på Kjelsås og til www.nyebilder.no
Tida tok mæ i handa
Tida tok mæ i handa, gud kor vakker ho var
Tida tok mæ i handa, gud kor vakker ho var
Æ sa: æ følger med dæ, uansett kor du drar
Vi flaug høgt over skya, gløda som kornmo og rav
Fór langs botnen av sjøa, seilte blågrønne hav
Æ sa: æ følger med dæ, uansett kor du skal
Det blei solskinn og stille, isvind og salte sår
Det blei dans på lokalet og en trøstetår
Æ sa æ følger med dæ, uansett kor du går
En dag hvisker ho tel dæ: snart e du kommet frem
En dag hvisker ho tel dæ: snart e du kommet frem
Angre du at du blei med mæ, nu når du e kommet hjem?
Tida tok mæ i handa, gud kor vakker ho var
Tida tok mæ i handa, gud kor vakker ho var
Æ vil heller være med dæ, uansettkor du drar.
-Knut Holte
FORPROSJEKT OG VERKSTED -
ARBEIDSTITTEL «KJÆRE MAMMA» VED DRAMATIKKENS HUS 2015:
Prosjektet fikk senere tittelen «Tida tok meg i handa»
